Jeg sitter i en sofa og leser, mens jeg tenker på helt andre ting.
Tenker på hendene som har strikket pleddet som varmer meg.
At hun som strikket det pleddet vokste opp i denne sofaen.
Hun og de elleve andre.
Jeg ser henne for meg sånn jeg har sett henne på bilder.
Lita søt. Nesten minst av alle.
Ser søskenflokken for meg sitte i denne sofaen.
De eldste leser for de yngste.
Krøller i håret og søte smil.
Fine neser som vi kjenner igjen flere generasjoner senere.
~
Jeg tenker i denne sofaen.
Alltid.
Elsker bestemorsofaen som bærer så mye historie. Spor. Merker.
Ønsker den kunne snakke. Fortelle litt om familien jeg har begynt å kjenne.
Et møbel som utstråler varme. Historier.
Om kjærlighet mellom kone og mann, foreldre og barn, søsken og søskenbarn.
På kryss og tvers av generasjoner.
I en familie som strømmer over av omsorg, hjerterom og gjestfrihet.
~
Bestemorsofaen som nå er i huset til min egen datters bestemor.
Hvor hun allerede har fått oppleve kjærligheten av en bestemorsang.
På et bestemorfang.