Jeg sitter i en sofa og leser, mens jeg tenker på helt andre ting.
Tenker på hendene som har strikket pleddet som varmer meg.
At hun som strikket det pleddet vokste opp i denne sofaen.
Hun og de elleve andre.
Jeg ser henne for meg sånn jeg har sett henne på bilder.
Lita søt. Nesten minst av alle.
Ser søskenflokken for meg sitte i denne sofaen.
De eldste leser for de yngste.
Krøller i håret og søte smil.
Fine neser som vi kjenner igjen flere generasjoner senere.
~
Jeg tenker i denne sofaen.
Alltid.
Elsker bestemorsofaen som bærer så mye historie. Spor. Merker.
Ønsker den kunne snakke. Fortelle litt om familien jeg har begynt å kjenne.
Et møbel som utstråler varme. Historier.
Om kjærlighet mellom kone og mann, foreldre og barn, søsken og søskenbarn.
På kryss og tvers av generasjoner.
I en familie som strømmer over av omsorg, hjerterom og gjestfrihet.
~
Bestemorsofaen som nå er i huset til min egen datters bestemor.
Hvor hun allerede har fått oppleve kjærligheten av en bestemorsang.
På et bestemorfang.
Nydelig :-)
SvarSlettfantastisk! Du bør sende et bilde til "vis meg din sofa" som Anettes blogg har om dagen:) Jeg er for sofaer som kan snakke..
SvarSlettJa, det var nydelig!! :)
SvarSlettDa ble ei til tankefull her. Av synet av sofaen jeg fikk lov til å sitte i som barn, savnet av bestemor og bestefar, og av hu lille vakre nye som får møte kjærligheten i samme møbel. Og ikke minst av at livet bringer med seg mennesker, man føler er så nær, at man ikke kan forstå at man har klart å leve uten.
SvarSlettDu var her plutselig. Og like plutselig var du hjerteboer. Malina flyttet òg rett inn i liv og hjerter, og hun måtte bare være slik. Helt perfekt.
Elskverdig. For alltid.