Lesemodus

Lesemodus - Norsk didaktikk i dag.
Heldigvis har jeg sol, musikk og ordbok.
Samtlige elementer er nødvendig for å overleve!
Jeg har eksamen på fredag, og fant ut i dag at mitt eksamenslokale er i Storsalen menighetshus. Min umiddelbare reaksjon var å tenke Hallelulja! Kanskje Guds nåde kan gi meg en liten hjelpende hånd i en trengende stund.
Jeg er dårlig forberedt. Men har heldigvis noen dager å komme meg på!

Wish me luck!

Lys blå stemning på kjøkkenet

Morgenen starter tidlig oppi Hoven.

Oppi Hoven - uttryket som blir brukt hver gang svigerfar eller en av de 11 søsknene beskriver barndomshjemmet sitt i Kjelstadmarka i Nord-Trøndelag. Jeg synes det er fint at etternavnet mitt har tilhørighet til et sted. Et sted der alle vi mange i den store slekte kjenner tilhørighet. Lange slektsbånd spekket av kjærlighet som trekkes tilbake til Bestemor og Bestefar Hoven.
Og til tross for at jeg er giftet inn, kjenner jeg båndet selv.

Jeg føler at det passer litt her i Oslo også. Oppi Hoven. Man kommer jammen ikke særlig høyere opp enn til Hoven på Tonsenhagen her i Tigerstaden.

Og oppi Hoven der starter dagen tidlig. Før fuglene kvitrer, og før solen gryr. Ja her er det faktisk vi som vekker fuglen, så vi kan spise frokost sammen alle tre.
Våknopplampa lager sommerlys og god-morgenstemning allerede før øynene åpnes
Martin dekker bordet.
Jeg lager kaffe.
Hektor kvitrer.
Vi kvitrer ikke så mye.
Men stille frokost i sekstiden er en velsignet god start på dagen.

Vårstemning en vinterdag

Her i heimen er det vårstemning om dagen.
Med fargefriske tulipaner så langt øyet rekker og sitrusfrukter som frisker opp en ellers så grå januarhverdag. -Sitrusfruktene er sprekkeferdige med C-vitaminer som vi heller ikke sier nei takk til, ettersom det harkes og hostes i disse dager. Det smaker deilig og friskt av limejuice med mintblader! Og lindrende og godt med kokt sitronsaft med honning.

Her i heimen lengter vi etter våren.
Begge to.

Nothing runs like a deer

Nothing runs like a deer - John Dere

Jeg fant noen bilder fra julen for et år siden, da vi nettopp hadde kjøpt speilreflekskameraet vårt. Blandt de bildene dukket disse opp, av et maleri jeg malte til svigerfar som han har hengende på kontoret sitt. Han er nemlig landbruksmekaniker og butikksjef på felleskjøpet. Hva passer vel da bedre enn et maleri av en gutt som likner på sønnen som lukeparkerer med favoritttraktoren?

So she dances

Dette bildet malte jeg mens jeg bodde i Bergen. Etter et år i USA med mange forandringer på innsiden og utsiden var det rart å komme tilbake til Norge for å finne min nye plass. Jeg bodde i en by der ganske få kjente meg og jeg måtte liksom bli kjent med den nye siden av meg selv også. Bildet kalte jeg "so she dances" fra en sang som Josh Groban synger. Jeg tror sangen handlet mye om å formes til den jeg var ment til å være, for meg. Jeg skrev mye om det og tenkte mye på det. Identitetsopplevelsene mine kræsjet. Jeg tror jeg drømte meg til et sted der disse identitetsopplevelsene danset med hverandre i en harmoni jeg bare kunne drømme om.

Nå danser de sammen, og jeg kan danse med meg selv. Jeg har blitt eldre, tryggere, og etablert i min egen identitet. Selvsagt er jeg under utvikling. Men selvet - jeg - er nå på plass og jeg kan danse med meg selv i lyset. Det er en deilig erkjennelse. Og jeg unner alle å danse med seg selv på innsiden og utsiden.

Serendipity

Ingen ting kan få meg til å blomstre mer
på en usminket mandag.
enn et kompliment fra skjønnheten bak kassen.

Lille Amèlie

Mannen min blir skjør av å se Amèlie.
Når jeg spør hvorfor er det fordi han har giftet seg med sin egen lille.
Jeg fåren sol i hjertet når han sier det, demningen renner over av ren lykke
når han ser lille Lotte i lille Amèlie. Som spiser bringebær som fingerbøller av fingrene og som ser kaniner og teddybjørner i skyene gjennom kameralinsen.
Om lille lotte ligner?
Det vet jeg ikke...
Om det gjør meg lykkelig å tro det?
Absolutt.

Å sitte

Å sitte i en sakkosekk med en gammel venn.
Akkurat passe avstand.
Til å kjenne at vennskapet er akkurat som før.
Vi vet ikke alt lenger.
Men spør vi, så vet vi.
Å sitte i en sakkosekk med en gammel venn.
Akkurat samme avstand som det har vært.
Alle de andre stedene vi har sittet.
Sammen.

Turnkunster

Jeg er en liten undulat...

...Som har litt uvanlige vaner

Fri som fuglen

God morgenhilsen fra hundremeterskogen!

Eventyrets begynnelse...

En gang.. for lenge lenge siden. Ja for det kjennes nesten som et hav av tid. Feiret en prins og en prinsesse bryllup. .





og fra den dagen levde de lykkelig...