tirsdag 14. november 2006

Mobiltelefon, hel nese og ryddig rom.

Det er en uke siden sist post og jeg kan melde tre-fire gode nyheter.

1. Den såkalte fotballskaden satte virkelig en støkk i meg sist uke. Jeg gikk til legevakta med skjev og vond nese på fredag og fikk bekreftet nesebrudd, med henvisning til Øre, nese, hals poliklinikken. Hele helgen har jeg fått høy puls bare ved tanken på å knekke den tilbake. I går var den store dagen, og jeg slapp med skrekken. Der sa legen nemlig at selve nesebeinet ikke var brukket, mens brusken var forskjøvet, hoven og forslått.. Dette vil forøvrig gå over av seg selv :) Så noen dager til med skjev nese skal jeg klare å leve med!

2. For ca en uke siden så jeg en konkurranse på vg-nett som jeg syntes så bra ut. Eller det vil si; jeg syntes premiene så fristende ut. Så jeg startet en mobil-blogg, sendte inn mine beste foto fra telefonen - da dette var en fotokonkurranse, satte velvalgte titler og kategorier før jeg publiserte. I går når jeg var på vei til sykehuset ringte vgnett og sa jeg var plukket ut som ukens beste fotograf i menneske-kategorien med mitt bilde av Bono fra U2-konserten i fjor sommer. -Dermed vant jeg en Sony Ericsson K800i :) Og er videre med i trekningen om en fototur verdt 120.000 kr. Morro morro! Og sjekk siden: http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=158811

3. I helgen kommer Hansemann på besøk, og det blir stor stas! Gleder meg utrolig masse til lange prater, mye latter, mye morro, og ikke minst Thomas Dybdahl-konsert! Det blir en fantastisk helg :D

4. Endelig har jeg fått ro på meg til å rydde litt på rommet mitt.. så jeg kan sove godt i natt uten å bli stresset av at det er rotete.. hurra.

Dessuten har jeg nettopp funnet en som vil lede julefesten i kirken! Tror det blir helt knall! Hipphurra!

tirsdag 7. november 2006

Fotballextra

Nå er altså dagens fotballtrening omme. Etter en og en halv time i pøsende regn og fullmåneskinn. -Enn hvor utrolig den kombinasjonen høres ut,så vil jeg bare minne om at jeg bor i Bergen hvor alt av vær går an å kombinere.

I dag gikk det hardt for seg! Vi startet med litt pasningsøvelser og løping til å varme opp før vi spilte 15x15 minutters kamp. Fire mot fire på små mål. Det var to sveitsiske gutter med på trening i dag, en på hvert lag. Ivrig forsvarsspiller som jeg var skulle jeg ta ballen fra han på det andre laget, men siden han var minst like ivrig som meg, endte det hele opp i en full kroppstakling med knas i nesa og tårer i øynene. Hockeyspiller som han er lovte han å ta med gitterhjelm til meg neste tirsdag. -Jeg for min del er stolt over å kunne si at jeg har fått min første fotballskade,og tar det hele som en ekte viking. Det er barskt å være blå og hoven på nesa! -og håper at skjevheten er en illusjon.

"Dream a little dream..."

Jeg så en stjerne i dag når jeg gikk hjem fra jobb. Det er evig lenge siden sist stjernene skinte over meg * Dermed smilte jeg hele veien, og lo når jeg kom hjem!

Gud sørger til og med for de små tingene.. han er utrolig :)
Ha en herlig kveld!

Jeg skal spille fotball om halvannen time!

mandag 6. november 2006

Storm i et plettfritt sinn

Akkurat nå har jeg mange, veldig mange tanker i hodet mitt.. Ofte hjelper det å skrive de ned for å sortere litt, men nå avslutter jeg tankerekkene før jeg har rukket å skrive ett ord. Det er kaos der inne.

De siste ukene har jeg mang en gang hatt hatt lyst til å skrive om ulike ting, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Og når jeg nå endelig har lyst til å blogge litt, så er det hundre ting jeg tenker jeg burde ha skrevet om.. burde.. det er vel mye man burde.

Jeg har jobbet i barnehage i det siste, og det er så koselig! Jeg merker hvor fort man blir glad i barna. -Hele pakka: snørr, tårer, sand i munnen, sand i bleia og det hele. Det er så mye mer enn det. Den evig store tilliten, energien, kjærligheten, smilene og latteren. Det er spesielt å være i to jobber, en på sykehjem, en i barnehage, for det er ganske paradoksalt egentlig.. -hvor likt det er. Hvor avhengige de er begge steder, enten de bare har levd i to-tre år, eller kun har to-tre år igjen å leve. Den store forskjellen er alt håpet og alt livet som ligger foran de små, og at de eldre har lagt alle drømmer og mål bak seg i jakten på å oppnå dem. Livsvisdommen er til å ta å føle på i sykehjemmet, mens livsgnisten er like virkelig i barnehagen.

Det er så lett å glemme drømmer. Jeg tenker mye på det når jeg er på sykehjemmet. Jeg lurer på hva de aldri fikk gjort, av de små og kanskje ubetydelige, men likevel så uhyre viktige tingene. De tingene som gir et lite smil, eller en ekstra følelse av triumf, eller som tilfredsstiller øyeblikkets behov. I går spurte mamma om jeg ville begynne hos sangpedagog og jeg svarte: "Eh.. jeg trenger det jo ikke..for jeg synger jo aldri lenger, så hva trenger jeg det til?" Og jeg mente det, merket jeg. -Det var høstens mest skremmende opplevelse. Ikke fordi sangpedagogtimer er så uhyre viktig, men fordi de små drømmene pleide å bety alt for meg. Og nå stiller jeg spørsmål ved hva jeg trenger de til?

Jeg hadde en spennende samtale i helgen om sånne ting.. små ting som får en til å smile. Lukte på blomstene, gå på fjellet for å se på skaperverket mer enn for trimmens skyld, gå på bingo og vinne pensjonistenes lampeskjermer, spille amatørfotball med en gjeng ubrukelige fotballjenter. Le av dårlige vitser og smile av de små tingene. Det er så viktig å være bevisst detaljene.. å velge de små gledene hver dag. Velge å fokusere på de små solstrålene når stormen står på rundt. De som lever kun for de store målene får grå dager. De mister evenen til å glede seg over en kopp te med honning eller et smil fra en fremmed på gaten. En regnværsdag i Bergen er grå uten solen fra de smilene.. eller de smilende.

Dreamweaver.. som Thomas Dybdahl synger.. det er mange av oss der ute. Vi som vakler med drømmene våre..

Fang de små øyeblikkene og putt de på en flaske til senere behov. En vet aldri når en kan trenge å smile!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...