torsdag 26. april 2012

Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre.






Skrevet 25.juli 2011 etter rosetoget








Jeg så en brigadeprest foran Domkirken


og kjente historien hans fra TV


jeg visste 


at han i dag så sin sønn for siste gang 


ung og pustende


kun ved hjelp av maskiner


de nærmeste som takket for livet hans mens hjertet enda slo 





I kveld var pappaen ved havet av roser 


Søkte fellesskapet med sin overlevende datter 


mottok trøsten 


som vi alle var der
for å gi 




da gikk det opp for meg at vi er der, ikke bare for hverandre 


men
for enkeltmenneskene 


de som kjenner den knugende sorgen 


de som sørger over alle de tapte, som oss alle


men som likevel er i bunnløs
fortvilelse over den ene 


som de elsker, og som aldri vil komme hjem 


jeg
ville gi ham en klem


men var ikke like modig som henne










hun som har favnet roten av hva vi trenger
Norge


 klemmer, omfavnelser og å kjenne at vi er
her, skulder mot skulder


 hun har skrevet det på et skilt


 men egentlig står
det skrevet på oss alle 


klemmene er gratis 


med mange til overs i
disse dager 


når jeg gir en, så får jeg en, og det trenger jeg 


jeg merker det
når jeg møter folk jeg kjenner nå


klemmene er tettere 


dypere


de sier mer enn
noen gang









Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...