tirsdag 1. desember 2009

Paradoksal desember

Julefred
Arbeidsskred
Julekalender
Masete desember
Fagoppgave
Studieslave
Kjærlig mann
Isbelagt vann
Masete foreleser
Gode forberedelser
Kolokviepar
Snart januar
Kaffe med venner
Spise kakemenner
Kalkulator
Organisator
Stressede blikk
Julemusikk

Jeg har en bokskatt


Mange bokskatter. Men den største av de alle sammen, er en bok som hører hjemme på bøkenes kirkegård. Den er fra 1881 og ble en gang sendt som gave til Frøken Marie Kaurin fra en ung seiler, med kun et ord som hilsen; Erindring- juleaften 1881. Diktet med samme ord som tittel står trykket inne i boken. Men det diktet jeg gjerne vil dele med deg er om den uendelig vakre sabbathstillhed av Andreas Munch.

Som du kanskje allerede har erindret er min bok en lyrikkbok av norske lyrikere fra 1800-tallet. Den fineste gaven jeg nogen sinde har fått.


Sabbathstilhed!

Kunde jeg din rene, klare
Himmelsmildhed
Kun bevare,
Naar den falder sødt og sagte
Paa mit plagte,
Arme Hjerte
Lig en Sommerregn, der drysser
Paa den tørre Jord og kysser
Bort den lange Hedes Smerte.

Sabbathstilhed!
Din er ikke Dvalens døde
Tunge Stilhed -
Ei den øde
Tomhed paa forladte Steder -
Nei, du glæder
Mig med Livet,
Ved din Aande Sjælen bæver
Som et Foraarsblad, og hæver
Sig til Ham, som Alt har givet.


Sabbathstilhed!
Har du ret opfyldt mit Hjerte
Med din Mildhed,
Kan ei Smerte,
Kan ei Verdens Larm og Vildhed
Mere tage
Mig tilbage,
Meer forstyrre Himmelsfreden -
Aldrig meer, thi Evigheden
Er dit Udspring, Sabbathstilhed!



Akk hvor ofte etterlengtet den stillheten er. Det er rart... for enn hvor lett eller vanskelig hjertet og livet har det. Så er allting godt når en blir gitt muligheten til å sette seg ned og bare være. Filosofere. Undre. Og elske livet. Det er når jeg først tenker over det at jeg virkelig elsker livet. Alt det vakre uutgrunnelige.

torsdag 26. november 2009

Adventstid

Det nærmer seg advent og jeg merker at jeg allerede har begynt å snike inn noen få juleelementer i heimen til fryd for hjertet. I år har jeg hatt en travel høst og jeg har ikke sittet og ventet på at desember skulle komme akkurat. Men nå er den rett rundt hjørnet, og jeg merker at jeg er klar til å motta med jubel!


Sist helg hadde vi vidunderlig besøk fra mange kanter av landet. En av gjestene var svigermor som hadde laget adventskalender som "takk for helgen". Jeg gleder meg til å henge den opp på den tomme veggen vår i stua. Den kommer nok opp etter helgevasken i morgen.

Mandarinene ble innkjøpt i går.. og hva er vel finere enn en kurv med mandariner eller appelsiner? Jeg elsker lukten som sprer seg i hele rommet og den deilige, syrlige smaken som fyller munnen så friskt og godt. Og bare på denne tiden av året.





I helgen skal jeg lage adventsstake og henge opp julestjerne i vinduet. Og på lørdag skal Martin og jeg på Sissel & Odd sin julekonsert i Oslo spektrum med et vennerpar. Det blir fantastisk! Og for en velkomst til advent!
Vi har en lanterne på terassen som jeg pleier å tenne når det blir mørkt ute. Jeg elsker å gå ut og tenne den når det er krystallklare kvelder som i kveld. Når naturen har gått i dvale. Luktene er frossne og det eneste nesen griper tak i er røyk fra pipene til menneskene nedover i lia som fyrer. Himmelen er dyp og blå med stjerner på. Overgangen fra stjernene til bylysene er ikke stor, men likevel tydelig. bylysene vinner kampen om oppmerksomheten her oppe. Men månen stråler sin glans ned på meg når jeg tenner lyset. Det er vakkert.
Velsignet være julen som snart banker på. Og hjertelig velkommen!

onsdag 25. november 2009

Å ta en kaffe...


"Ta en kaffe". Jeg tror ordet kaffe er synonymt med ordet prat når det kommer til det spørsmålet. Jeg sier alltid "kan ikke vi ta en kaffe, og snakke om det?". Eller, "jeg savner deg, kan ikke vi ta en kaffe snart?". Ofte vet jeg ikke en gang om personen jeg spør drikker kaffe. Det er på en måte ikke kjernen i spørsmålet. Kjernen er "kan ikke vi" - du og jeg. Det hele handler om kvalitetstiden.

Kaffe er i og for seg forbundet med nettopp det, kvalitetstid, i så mange sammenhenger. Bare se overskriften på min egen blogg. Selve essensen i kosen og hyggen som jeg forbinder med bloggen er kaffen og pleddet. Tiden for meg selv. Mine egne tanker. Og andres tanker.

Kan vi ikke ta en kaffe snart? - Jeg vil kose meg med deg. Det er det jeg mener. Håper vi gjør det snart!

tirsdag 24. november 2009

Frydefull lesestund

Det er tirsdagsfred i heimen, med strålende høstsol ute, stille kvitring fra fuglen i hjørnet, salmer fra høytalerne og oppgaveskriving ved spisebordet. Det brenner levende lys i et norgesglass, og kaffen utleverer sin deilige aroma i rommet. Jeg drikker den fra min helt nye kopp som sender tankene til Paris. Den er isolert og har silikonlokk så temperaturen holder seg selv når jeg blir for opptatt med å skrive. Jeg elsker lesedager. Det gir fred i sjel, sinn og heim.



torsdag 19. november 2009

Synkronlivet

Solen forgyller ansiktet uten å endre temperaturen.
Det er snart vinter.
Men ikke i hjertet
To sommerfugler som flyr tett etter hverandre,
som om en tråd binder dem sammen.
Et seilfly som blir gitt oppdrift av det motordrevne.
Vi veksler på rollene.
Utfyller hverandre og bytter.
Avløser hverandre, slik som øst avløser vest
om å trekkes mot sola.

torsdag 12. november 2009

Fra kognitive rundstykker til ny blogg!


Jeg har i det siste fått en del henvendelser som er utrolig hyggelige. Folk som sier de gjentatte ganger har gått inn på bloggen min og blitt møtt av disse evige kognitive rundstykker, som ikke har sett ut til å ville la seg bytte. Jeg har lett lenge etter bloggemoduset siden den tid jeg skrev det inlegget, uten hell.


Siden jeg har giftet meg i sommer og fått nytt etternavn har jeg tenkt at det kanskje er på tide å skifte adresse på bloggen. Og nå har altså både bloggemoduset og den nye bloggen oppstått. Den heter "En blogg, et pledd og en kaffe takk!" - Forøvrig et navn jeg har vært innom her på every moment has it's music også. De tre elementene i navnet henger i stor grad tett sammen. Og er en veldig god beskrivelse på meg! Rett og slett... SÅ da ønsker jeg bare å invitere dere inn sammen med meg til www.velandhoven.blogspot.com Hjertelig velkommen!

Morgenstund


Morgenstund. Våkne tidligere enn sola. Orke kun en espresso. En radiosnutt. Et levende lys. Varme, myke klær. Klar for ny dag? Om litt... - Når sola har stått opp.

tirsdag 10. november 2009

Bortgjemte drømmer




Blir jeg noen gang for gammel til å starte med noe nytt? Er det noen gang for sent å ta de første stegene i en ballettklasse. Spille de første tonene, eller rytmene, på et nytt instrument. Er de gamle drømmenes tid svunnet hen for evig og alltid fordi en er voksen?

Ingrid Olavas melankolske, grasiøse toner triller ut gjennom høytalerne, og jeg tar meg selv i å øve på klassiske posisjoner jeg aldri har kunnet. Jeg var en gang med i en ballettklasse. En gang. Hvorfor gikk jeg ikke tilbake egentlig? Kanskje følte jeg meg ikke grasiøs nok. Kanskje trodde jeg ikke på meg selv. Nok til å øve litt ekstra foran speilet, ved barren, sammen med de søte små ballerinaene på min egen alder. Er det for sent å ta en klasse nå?

Jeg ser meg rundt i stua. Måler veggene med blikket. Kan jeg få plass til pianoet jeg så lenge har ønsket meg? På en vegg passer det. Hvis jeg flytter skatollet dit, og rokokkobordet dit. Kanksje ser det litt overmøblert ut. Men med pianoet kan jeg kanskje lære meg å spille klassisk, uten å skrive notene over. Det er vel ikke for sent å reversere bjørnetjenesten fra min gryende barndom som pensjonerte pianotalentet så alt for tidlig?

Jeg står over oppvaskkummen og tenker tilbake. Det finnes uante muligheter for fremtiden. Men jeg er redd for å gripe det. Så lett det er å komme inn i faste spor. Traser som må forseres for å bestiges. Jeg har selv sett eksemplene på at det er mulig. I fjor da jeg tok malerkurset jeg hadde drømt om i flere år, trodde jeg at jeg var midt i min glansalder for den eksisterende drømmen.


Men der inne ble jeg møtt av en liten maleklasse, som en kiste full av glemte
drømmer.
Talenter som måtte gjenoppdages. Tro på selvet som måtte skrapes frem. Og der inne ble de skjøreste porselensdukker og imaginasjoner skapt frem på lerrettene til damene som nærmet seg livets innspurt.

Er det for sent for de ørsmå drømmene fra barndommen? Jeg undrer meg i melankoliens toner fra høytalerene.

onsdag 9. september 2009

Morgenstund med kognitive rundstykker i munn..


En av ekteskapets mange lykker er å sende litt kjærlighet i en pose til en jobbeskatt som begynner grytidlig på jobb, når en selv kan kose seg hjemme med en laaang frokost med avis, kaffe og levende lys. I dag er en sånn dag. Med rykende varme rundstykker, kaffe på termos, nykokte egg og salt i en bitteliten honningkrukke - kanskje det kan gjøre denne grå og vindfulle onsdagen litt lysere!

Oppskriften på disse rundstykkene var det min fantastiske pedagogikklærer i fjor som lærte bort til klassen. Det var et forsøk på å lære oss en memoriseringsteknikk hun hadde lært på Schrødingers katt. Denne teknikken er det kanskje noen av dere som har prøvd; tenk deg første ingrediens, som er en halv liter lunket vann og sett det et sted i leiligheten i fantasien. Dernest tenker du på en halv pakke fersk gjær og plasserer ett annet sted osv. osv. Heldigvis siden denne teknikken kanskje ikke er min ypperste memoriseringsteknikk, så har en fantastisk blogger og kreativ sprudlejente fra klassen min lagt ut oppskriften i sin blogg.

Dina skriver i sin beskrivelse av seg selv hevder at hun er matnerd som later som hun er matskribent. Jeg våger derimot hardnakket å klassifisere henne som matskribent, for maken til matretter hun blogger om har jeg sjelden sett! Her er oppskriften til de kognitive rundstykkene.

Jeg har valgt å steke mine i eva solos silikon muffinsform, for å unngå at de sklir ut i ovnen, og for å gi de en veldig koselig form. Et annet godt tips er å pensle med egg og drysse pinjekjerner over før de stekes!

Velbekomme!

onsdag 1. juli 2009

På huset


Hyggelige ting som gjentar seg med korte intervaller kan lett tilpasses daglige forventninger. Skjønt gjentatte kaffe på ulike hus vil jeg nok ikke legge til forventningsregisteret! Dagens kaffe på huset ble meg skjenket av en hyggelig herremann på upper crust nede på sentralbanestasjonen. En god start på første Hamardag før bryllupet. Dit er jeg på vei nå! Med hvite silkesko, strømper og bånd i bagasjen. Det er spennende dager i møte! God morgen :)

torsdag 11. juni 2009

Det nye livet


Denne uken overtar vi den deilige leiligheten vår! Og midt blandt pensumbøker og fagstoff fra slottet samler jeg flyttearmfuller og løper over gangen for å plassere ut. Det er en fryd å flytte så kort! For to dager siden fikk vi verdens vakreste innflyttingsroser av huseier Kari. De bor i den nydelige kjærlighetsengelvasen som vi fikk av Tante Hilde da vi forlovet oss. Dessuten fikk vi prøvingen av vigselsvilkårene og bekreftelse på folkeregistrert adresse i dag. Mye å feire! Og i morgen... Er det feire!

torsdag 28. mai 2009

I markblomsterenga




En liten vakker flekk midt i Ullevål Hageby der markblomstene vokser fritt og en ensom syrin står til pryd for de få som forviller seg inn i det litt avsidesliggende smuget. Sommerkjole, småsko med sløyfe på og bukket til en blomst som har bursdag!

tirsdag 26. mai 2009

God morgen!


En deilig kopp med vårblomster på utsiden og den deiligste velgjørende kaffe på innsiden legger godviljen til for å blidgjøre en trøtt stakkar i matteklasserommet. God morgen!

tirsdag 12. mai 2009

Blomstrende gleder


Jeg finner uendelig stor glede i farger som overrasker, og overvelder meg på steder der sånt sjelden skjer. Området rundt Akerselva ved Grünerløkka er for mange blitt noe som forbindes med grå omgivelser, narkotika og få muligheter for å hente ro til sjelen. Og i stor grad er jeg enig i det. Men mang en gang har jeg blitt overveldet av kreativiteten og fargene som skiftes, deles, blandes og spres der nede ved Blå. Elvas fargespredendes siste gledessprut fant form i denne blomstrende nydelige husken! Jeg smilte resten av veien hjem!

fredag 8. mai 2009

Bøkenes kirkegård


I går oppholdt jeg meg i timevis på nasjonalbiblioteket. Vanligvis synes jeg det er litt masete å måtte henge fra seg jakke og veske i garderoben. Særlig når en har tenkt å jobbe med skole. Da må alt plukkes ut av vesken og puttes inn i en gjennomsiktig plastpose. I går var det annerledes. Det var bare deilig, nytt rent, tørt og beroligende. Det regnet ute, så jeg lot støvlene stå nede og tok på meg et par lette ballerinasko som ikke ville høres når jeg gikk gjennom de fremmede og spennende gangene i biblioteket.

Jeg hadde reservert en bok til bruk på lesesal. Men før jeg gikk dit og slo røtter for dagen måtte jeg rusle og svinse noen turer innom de andre rommene.


lukke øynene, lytte til roen, kjenne lukten av gamle ark, og milliarder av setninger jeg aldri vil lese, tusener av ord jeg aldri vil kunne, historier i mangfold som jeg aldri vil kjenne til.

Jeg elsker å være på biblioteket eller sitte forran en bokhylle og tenke på alt det fremmede mellom alle permene. Det gir meg en sorg å tenke på alle de uoppdagede stiene jeg aldri vil kunne gå. Men også en eventyrlyst og et sug i magen til å løpe ned enver kryssende vei. Lære mer! Oppdage nye verdner!

torsdag 5. mars 2009

4.mars - 4. juli


I dag er det fire måneder til vi smis i hymens lenker.
Eller Hymens lenker med stor H bør det faktisk være. Jeg har lenge ikke forstått det uttrykket, tross i at jeg hele tiden har visst hva det betyr. Men etter nærmere undersøkelser (fordi jeg nå hadde lyst til å bruke et uttrykk jeg ikke forstod) fant jeg ut at ordet ”hyme” er utledet fra gresk og romersk mytologi, hvor Hymenaios var guden for bryllup og ekteskap. Derfor er hymens lenker symboletsamholdet mellom brud og brudgom.

Min brudgom og jeg har i dag tatt vår første øving til brudevals-sangen som vi bestemte i dag. Vi har dobbeltsjekket og kryssjekket gjestelisten. Vi har også funnet små gadgets og ting som må bestilles. Bestilt erklæringsskjema for brudepar og forlovere hos folkeregisteret. Samt printet ut navneendringsskjema. Vi har avtalt vokserutinene til brud og forlover de kommende månendene. Reservert bryllupsmessebilletter hos glassmagasinet. Og ikke minst konstantert et snev av bryllupsangst hos undertegnede.

Fire måneder er jo en stund. Men det går jammen fort også! Og takk og lov for det. Jeg er utrolig glad jeg snart er gift. Ære være ekteskapet og kort forlovelsestid. Men ære være nok tid til å planlegge også.

Jeg skjønner at 4 månedersgrensa var det som skulle til for å stresse meg. Og det er greit. For stress sørger alltid for at jeg presterer maksimalt. Det har blitt sagt om meg at jeg sent lar meg stresse synlig. - Jeg vet om en viss forlovede som har sett motsatte tendenser. Men så lenge han sier fra når jeg nærmer meg bridezilla-symptomene så skal jeg si meg fornøyd!

I anledning denne merkedagen har jeg til og med tatt meg friheten til å lage en countdown. Jeg la den nederst på bloggen så den ikke plager de som ikke er så veldig interessert. Men nå er den hvertfall der og viser sine 122 dager!

Jeg må bare til slutt si at jeg er en lykkelig kommende brud. For en mann jeg får! *sukk*

onsdag 4. mars 2009

Stredet Cafè



Fransk musikk
Varm kaffe
Snø ute
Henrivende bok
Blomst fra en ansatt
Snart selskap fra av en venn
Hadde selskap av to venninner
Deilig ventetid
Levende lys
Lysekroner
Fløyelsseter
Lukten av Brownies
Mørket faller
Lyset dimmes
Fransk musikk

lørdag 28. februar 2009

Appelsiner?



Om en kurv med appelsiner er vakkert?
Det var temaet på lifegruppa sist onsdag.
Det be tatt opp i kjølvannet av en samtale rundt fargen rosa, hvor
enkelte av samtalens deltakere mente at alt Gud har skapt som er rosa er vakkert,
og at sånn er det ikke med alle andre farger.
"Men hvor vakkert er det ikke med en kurv full av appelsiner da!?"
ble det uttalt akkompagnert av protester.
Skaperens ironi ville det således at jeg allerede dagen etter skulle overomples av appelsinenes skjønnhet stablet langs en vegg full av kurver.
Jeg må si meg enig.. og jeg måtte ta bilde.
Appelsiner som fyller kurver er vakkert.


Alt dette pratet om appelsiner får meg jammen til å ville se Appelsinpiken på kino!

onsdag 25. februar 2009

En tidlig morgen



Å våkne til kaffelukt,
en kanne som står klar på bordet
bare for deg.
Det er kjærlighet.

Dagen starter med fred,
og skal bestå av fred,
en velsignet fred.
I hjertet, hjemmet og tankene.


tirsdag 24. februar 2009

Og sånn endte bollene..



Fulle av krem og blåbær, i hyggelig selskap, sent på kvelden med levende lys og te.

Helgen er over og uken kom som et tungt teppe sammen med tåken og varmegradene her i Oslo. Da gjør det godt å varme seg på tanken om vintervakre helger med koselig besøk og sene kvelder.

Ukens superpluss er at Martin er tilbake etter 10 dager i Levanger. Lykken er å få tilbake en man har savnet.

God uke!

søndag 22. februar 2009

Jentebesøk og fastelavn!



I helgen har jeg hatt besøk av en av mine yndlingsjenter fra Bergen. Hun reiser med Bakketun folkehøgskole til Bolivia i morgen, og fant det for godt at hun ville komme til meg på besøk før hun tok turen til Gardermoen. Det var fantastisk hyggelig med deilig jenteprat og oppdateringer fra livet i Bergen.

Som en jentehelg seg hør og bør inneholdt lørdagen alt som er godt av søtt, salt, syrlig, koffeinholdig, og kullsyreholdig. Gode gamle Grand Prix på tv med Alexander som selvskreven og overlegen favoritt, og svenske-skavlan etterpå. Leggeritualet varte i en evighet med alt vi hadde å snakke om, og hodene falt utmattet på putene i firetiden.


I dag stod vi opp til brunsjtid og reiste rett på United Bakeries for å skjemme oss bort med deilige halvgrove rundstykker med hjemmerørt jordbær og deilig kaffe. Når man er på bakeri har man selvsagt lov til å spise frokostdessert og planen var hvetebolle med sjokolade til, men de var utsolgt for boller! Derfor planla vi fastelavn-baking på kvelden i stedet for. Vi gikk en lang og deilig runde på nasjonalgalleriet og inntok deilige mesterverker av alle de norske store! -Noe så vakkert som et deilig, overveldende nasjonalromantisk bilde i fredelige omgivelser, for så å komme ut i den norske vinterdagen med blå himmel for første gang i tankens minne!

Nå står bollene og hever seg store og luftige på komfyren, Bergensjenten tar en velfortjent middagshvil og jeg jobber litt med skole mens vi venter på mine nærmeste kjære som har vært i Levanger i helgen. Det blir første gang på 10 dager at jeg ser min elskede bondegutt. Etterlengtet deilig gjensyn!


God søndag alle venner!

fredag 20. februar 2009

Jeg liker..

  • ... å bli forført inn i et malende litterært landskap. Å bli så hengitt at jeg lever der inne... for en stund.
  • lukten av en nyåpnet pose med umalte kaffebønner, og lyden av kaffetraktere

  • Å vite at jeg har rosa tånegler under sokkene midt på vinteren
  • ... og nybarberte legger
  • Å lage en dessertskive med søtt og godt pålegg når jeg egentlig er mett etter frokosten
  • Den varme dusjen etter trening
  • Å snakke med gode gamle elskede venner for første gang på lenge
  • Varme drikker i yndlingskoppen ved vinduet
  • Å få blomster
  • .. og gi blomster
  • Å få latterkrampe av filmer av folk som faller, kræsjer, bommer e.l.
  • Å få til noe som jeg trodde jeg ikke skulle få til
  • Å støvsuge under sengen
  • ... og bak sofaen
  • Skriveflyt
  • ... og arbeidslyst
  • Lukten av ekte lavendel
  • Lister
  • Tette, faste klemmer
  • Tente lys

Jeg kjente jeg måtte ramse opp alt som var deilig rundt meg i skrivende stund, for å få tilbake freden, roen, og arbeidslysten! Jeg tror det hjalp!






søndag 15. februar 2009

Søndagsfred

"Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt" - Platon

Noen ganger er ord fattige. En sinnstemning som vil ned på papiret, et hjertet fyllt av følelser det ønsker å dele, et skuffet blikk som vil si alt det tenker, en melodi som vil uttrykke noe. Jeg er omgitt av en fred som vil deles. En fred som mister ord, og som gjør stunden perfekt og uerstattelig. Øyeblikk som ikke kan erstattes.

Jeg merker at sjel, ord og musikk henger tett sammen. Når jeg skal skrive må jeg ha musikk som utfyller sjelen, som liksom får ordene og tankene til å flyte på toner mens jeg tenker.

Hele dagen i dag har danset på tanker og toner. De dagene er så ubeskrivelig deilige. Tankene har jeg hatt for meg selv mens jeg har vasket, svinset og svanset. Mange sanger stemmer, og tonene treffer, for tankene har vært høyt og lavt.

Jeg har hvilt, pustet og levd i dag. Snart kommer varmen og solen!

torsdag 12. februar 2009

Gull



Jeg har en bokskatt.
Mange bokskatter. Men den største av de alle sammen, er en bok som hører hjemme på bøkenes kirkegård. Den er fra 1881 og ble en gang sendt som gave til Frøken Marie Kaurin fra en ung seiler, med kun et ord som hilsen erindring- juleaften 1881. Diktet med samme navn står trykket inne i boken. Men det diktet jeg gjerne vil dele med deg er om den uendelig vakre sabbathstillhed av Andreas Munch. Som du kanskje allerede har erindret er min bok en lyrikkbok av norske lyrikere fra 1800-tallet. Den fineste gaven jeg noen sinde har fått.



Sabbathstilhed!
Kunde jeg din rene, klare
Himmelsmildhed
Kun bevare,
Naar den falder sødt og sagte
Paa mit plagte,
Arme Hjerte
Lig en Sommerregn, der drysser
Paa den tørre Jord og kysser
Bort den lange Hedes Smerte.

Sabbathstilhed!
Din er ikke Dvalens døde
Tunge Stilhed -
Ei den øde
Tomhed paa forladte Steder -
Nei, du glæder
Mig med Livet,
Ved din Aande Sjælen bæver
Som et Foraarsblad, og hæver
Sig til Ham, som Alt har givet.

Sabbathstilhed!
Har du ret opfyldt mit Hjerte
Med din Mildhed,
Kan ei Smerte,
Kan ei Verdens Larm og Vildhed
Mere tage
Mig tilbage,
Meer forstyrre Himmelsfreden -
Aldrig meer, thi Evigheden
Er dit Udspring, Sabbathstilhed!


Akk hvor ofte etterlengtet den stillheten er. Det er rart... for enn hvor lett eller vanskelig hjertet og livet har det. Så er allting godt når en blir gitt muligheten til å sette seg ned og bare være. Filosofere. Undre. Og elske livet. Det er når jeg først tenker over det at jeg virkelig elsker livet. Alt det vakre uutgrunnelige.

onsdag 21. januar 2009

Bryllupsplanleggingen er godt i gang


På lykkedagen søndag 7. desember var det Martin sin tur å legge planer for kvelden. Alternativ julekalender av året). Jeg fikk beskjed om å pynte meg litt mer enn vanlig, men å være varm. Så kom han og hentet meg denne vakre stjerneklare iskalde kvelden. Gentle som han er steg han ut av bilen for å hilse og for å åpne døren. Siden kjørte vi hjem til han for å ordne noe greier før vi etter planen skulle på Oslo City av alle ugudelige steder en søndag kveld for å kjøpe en julegave. Da vi var klare til å dra vippet han meg rundt fra sengekanten der jeg satt- til liggende stilling, lukket øynene mine og sa jeg kunne åpne de igjen etter tre minutter. Han plasserte nøklene sine og en konvolutt i hendene mine og forsvant ut ytterdøren.

Lydig som jeg er ligger jeg med lukkede øyne i et ellers så tomt rom og teller sekunder før jeg åpner øynene, for så å åpne konvolutten. Den er forseglet med rød voks og hjertestempel over en rød silkesløyfe som gjør det lettere å åpne. Jeg trekker opp et kort og finner der begynnelsen på et rørende vakkert selvforfattet eventyr om en Liten prinsesse med langt mørkebrunt silkemykt hår som rekker nesten helt ned til rompa. Og med brune øyne som nesten blir til gull når solen skinner på ansiktet hennes. Osv... Denne prinsessen ønsket en kveld å gå en tur ut for å lufte tankene sine etter en travel uke, så hun tar på seg jakken og de søte små skoene sine og går ut.

Etter å ha tørket noen sjarmerte tårer følger jeg etter prinsessen i eventyret og hiver på meg kåpen og løper ned trappene og ut gjennom porten. Der ute står min kjære med en ny konvolutt med samme utseende i hendene. I den ligger eventyrets føljetong, hvori prinsessen møter en snill bondegutt ute på gaten som lurer på om ikke han kan ta følge med den lille prinsessen, det er jo så farlig for små prinsesser i den store byen så sent på kvelden. Og der begynner ferden gjennom den store hovedstaden med lett samtale der prinsessen og bondegutten løser små og store verdensproblemer på veien.

Etter et langt og deilig søndagseventyr med seks deler som inneholdt en deilig vandring gjennom den julepyntede byen opp til kongens eventyrskog, smaksprøver hos forhandlerne i julelandsbyen nede på bryggen, duel med den store stygge greven, deilig eksotisk middag, et varmt hjerte som deler sine varme hansker med en iskald uteligger, og kjøp av oslos narkomane julebok, samt mye latter, kos og kalde tær, ender den lille prinsessen og bondegutten opp hos sistnevnte for å tegne alt de hadde opplevd, alt fra damen med julenekene til kongens slott til han med vottene og den store stygge greven.

Prinsessen var kald på tærne og trengte te og et varmt pledd, så begynte hun å tegne, og var helt oppslukt i sin egen tegning. Hun glemte helt at også bondegutten satt og tegnet. Etter langt og lengere enn lenge kom bondegutten bort til henne for å se på den fine tegningen. De snakket litt om den før han viste fram sin. På den var det et rødt hjerte med to gullringer i. Prinsessen blir blank i øynene og gløtter opp på han med overraskede øyne før han tar henne i hånden og spør henne om hun vil leve lykkelig i alle sine dager med ham. Hun gråter ler og kaster seg om halsen hans og sier tusen ganger ja før hun får en tung og kostbar ring med en skinnende blank edelsten på fingeren.

Snipp snapp snute: Så levde de lykkelig i alle sine dager!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...