Lykkeglimt
fra en deilig sommer
siste sommer som to
i alle fall på utsiden
snart kommer en liten engel og beriker oss her ute
allerede er vi rike
av små hilsener innenfra
Viser innlegg med etiketten kjærlighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjærlighet. Vis alle innlegg
tirsdag 12. oktober 2010
fredag 30. april 2010
Vår

Når det lysner tå dag...
Har fuglene kvitret i timesvis allerede.
Åpner blomstene seg etter en kald natt.
Bilene frakter kaffetørste trøtte arbeidere dit de skal.
Studentene åpner søvnig øyne og bøker.
Putrer det vakkert i kaffetraktere over hele landet.
Når det lysner tå vår
Begynner russen å sverme.
Insektene å summe.
Gressklipperne å brumme.
Skuldre senkes.
Varme jakker legges vekk.
Lette sko hentes frem.
Malepensler frisker opp inne og ute.
Kaffekopper nytes på fortau i storbyen.
- og på terasser i solstek.
Jeg hører på Lillos utgave av vakre Prøysensanger.
Går tur i skogen.
Leser til eksamen.
Fryder meg over hvite dører.
Ser fram til enda en sesong på slottet.
Gleder meg til ultralyd.
Lengter etter å kjenne et spark fra innsiden av magen.
Når det lysner tå vår, lysner det tå sinns.
tirsdag 20. april 2010
liten jente med stor plass i hjertet
onsdag 3. februar 2010
Hva er kjærlighet?
Å ta bilde av svanene som minner yndlingsfilmen til kjæresten og sende det på telefonen!
Å legge sjokoladebot på frontruta til kona som skal på skolen senere!
Å kjøpe kaffe til samarbeidspartnerne når dere er dritt lei oppgaven!
Å skrive kjærlighet på nabovenninnens bilvindu når man går forbi!
Å blåse kald luft på kjæresten som er utslitt og overopphetet på spinningsykkelen ved siden av!
torsdag 14. januar 2010
Lille Amèlie


Mannen min blir skjør av å se Amèlie.
Når jeg spør hvorfor er det fordi han har giftet seg med sin egen lille.
Jeg fåren sol i hjertet når han sier det, demningen renner over av ren lykke
når han ser lille Lotte i lille Amèlie. Som spiser bringebær som fingerbøller av fingrene og som ser kaniner og teddybjørner i skyene gjennom kameralinsen.
Om lille lotte ligner?
Det vet jeg ikke...
Om det gjør meg lykkelig å tro det?
Absolutt.
onsdag 6. januar 2010
Eventyrets begynnelse...
En gang.. for lenge lenge siden. Ja for det kjennes nesten som et hav av tid. Feiret en prins og en prinsesse bryllup. .























og fra den dagen levde de lykkelig...


















og fra den dagen levde de lykkelig...
tirsdag 1. desember 2009
Paradoksal desember
Julefred
Arbeidsskred
Julekalender
Masete desember
Fagoppgave
Studieslave
Kjærlig mann
Isbelagt vann
Masete foreleser
Gode forberedelser
Kolokviepar
Snart januar
Kaffe med venner
Spise kakemenner
Kalkulator
Organisator
Stressede blikk
Julemusikk
Arbeidsskred
Julekalender
Masete desember
Fagoppgave
Studieslave
Kjærlig mann
Isbelagt vann
Masete foreleser
Gode forberedelser
Kolokviepar
Snart januar
Kaffe med venner
Spise kakemenner
Kalkulator
Organisator
Stressede blikk
Julemusikk
onsdag 9. september 2009
Morgenstund med kognitive rundstykker i munn..
En av ekteskapets mange lykker er å sende litt kjærlighet i en pose til en jobbeskatt som begynner grytidlig på jobb, når en selv kan kose seg hjemme med en laaang frokost med avis, kaffe og levende lys. I dag er en sånn dag. Med rykende varme rundstykker, kaffe på termos, nykokte egg og salt i en bitteliten honningkrukke - kanskje det kan gjøre denne grå og vindfulle onsdagen litt lysere!
Oppskriften på disse rundstykkene var det min fantastiske pedagogikklærer i fjor som lærte bort til klassen. Det var et forsøk på å lære oss en memoriseringsteknikk hun hadde lært på Schrødingers katt. Denne teknikken er det kanskje noen av dere som har prøvd; tenk deg første ingrediens, som er en halv liter lunket vann og sett det et sted i leiligheten i fantasien. Dernest tenker du på en halv pakke fersk gjær og plasserer ett annet sted osv. osv. Heldigvis siden denne teknikken kanskje ikke er min ypperste memoriseringsteknikk, så har en fantastisk blogger og kreativ sprudlejente fra klassen min lagt ut oppskriften i sin blogg.
Dina skriver i sin beskrivelse av seg selv hevder at hun er matnerd som later som hun er matskribent. Jeg våger derimot hardnakket å klassifisere henne som matskribent, for maken til matretter hun blogger om har jeg sjelden sett! Her er oppskriften til de kognitive rundstykkene.
Jeg har valgt å steke mine i eva solos silikon muffinsform, for å unngå at de sklir ut i ovnen, og for å gi de en veldig koselig form. Et annet godt tips er å pensle med egg og drysse pinjekjerner over før de stekes!
Velbekomme!
torsdag 11. juni 2009
Det nye livet

Denne uken overtar vi den deilige leiligheten vår! Og midt blandt pensumbøker og fagstoff fra slottet samler jeg flyttearmfuller og løper over gangen for å plassere ut. Det er en fryd å flytte så kort! For to dager siden fikk vi verdens vakreste innflyttingsroser av huseier Kari. De bor i den nydelige kjærlighetsengelvasen som vi fikk av Tante Hilde da vi forlovet oss. Dessuten fikk vi prøvingen av vigselsvilkårene og bekreftelse på folkeregistrert adresse i dag. Mye å feire! Og i morgen... Er det feire!
torsdag 5. mars 2009
4.mars - 4. juli
I dag er det fire måneder til vi smis i hymens lenker.
Eller Hymens lenker med stor H bør det faktisk være. Jeg har lenge ikke forstått det uttrykket, tross i at jeg hele tiden har visst hva det betyr. Men etter nærmere undersøkelser (fordi jeg nå hadde lyst til å bruke et uttrykk jeg ikke forstod) fant jeg ut at ordet ”hyme” er utledet fra gresk og romersk mytologi, hvor Hymenaios var guden for bryllup og ekteskap. Derfor er hymens lenker symbolet på samholdet mellom brud og brudgom.
Min brudgom og jeg har i dag tatt vår første øving til brudevals-sangen som vi bestemte i dag. Vi har dobbeltsjekket og kryssjekket gjestelisten. Vi har også funnet små gadgets og ting som må bestilles. Bestilt erklæringsskjema for brudepar og forlovere hos folkeregisteret. Samt printet ut navneendringsskjema. Vi har avtalt vokserutinene til brud og forlover de kommende månendene. Reservert bryllupsmessebilletter hos glassmagasinet. Og ikke minst konstantert et snev av bryllupsangst hos undertegnede.
Fire måneder er jo en stund. Men det går jammen fort også! Og takk og lov for det. Jeg er utrolig glad jeg snart er gift. Ære være ekteskapet og kort forlovelsestid. Men ære være nok tid til å planlegge også.
Jeg skjønner at 4 månedersgrensa var det som skulle til for å stresse meg. Og det er greit. For stress sørger alltid for at jeg presterer maksimalt. Det har blitt sagt om meg at jeg sent lar meg stresse synlig. - Jeg vet om en viss forlovede som har sett motsatte tendenser. Men så lenge han sier fra når jeg nærmer meg bridezilla-symptomene så skal jeg si meg fornøyd!
I anledning denne merkedagen har jeg til og med tatt meg friheten til å lage en countdown. Jeg la den nederst på bloggen så den ikke plager de som ikke er så veldig interessert. Men nå er den hvertfall der og viser sine 122 dager!
Jeg må bare til slutt si at jeg er en lykkelig kommende brud. For en mann jeg får! *sukk*
onsdag 25. februar 2009
onsdag 21. januar 2009
Bryllupsplanleggingen er godt i gang

På lykkedagen søndag 7. desember var det Martin sin tur å legge planer for kvelden. Alternativ julekalender av året). Jeg fikk beskjed om å pynte meg litt mer enn vanlig, men å være varm. Så kom han og hentet meg denne vakre stjerneklare iskalde kvelden. Gentle som han er steg han ut av bilen for å hilse og for å åpne døren. Siden kjørte vi hjem til han for å ordne noe greier før vi etter planen skulle på Oslo City av alle ugudelige steder en søndag kveld for å kjøpe en julegave. Da vi var klare til å dra vippet han meg rundt fra sengekanten der jeg satt- til liggende stilling, lukket øynene mine og sa jeg kunne åpne de igjen etter tre minutter. Han plasserte nøklene sine og en konvolutt i hendene mine og forsvant ut ytterdøren.
Lydig som jeg er ligger jeg med lukkede øyne i et ellers så tomt rom og teller sekunder før jeg åpner øynene, for så å åpne konvolutten. Den er forseglet med rød voks og hjertestempel over en rød silkesløyfe som gjør det lettere å åpne. Jeg trekker opp et kort og finner der begynnelsen på et rørende vakkert selvforfattet eventyr om en Liten prinsesse med langt mørkebrunt silkemykt hår som rekker nesten helt ned til rompa. Og med brune øyne som nesten blir til gull når solen skinner på ansiktet hennes. Osv... Denne prinsessen ønsket en kveld å gå en tur ut for å lufte tankene sine etter en travel uke, så hun tar på seg jakken og de søte små skoene sine og går ut.
Etter å ha tørket noen sjarmerte tårer følger jeg etter prinsessen i eventyret og hiver på meg kåpen og løper ned trappene og ut gjennom porten. Der ute står min kjære med en ny konvolutt med samme utseende i hendene. I den ligger eventyrets føljetong, hvori prinsessen møter en snill bondegutt ute på gaten som lurer på om ikke han kan ta følge med den lille prinsessen, det er jo så farlig for små prinsesser i den store byen så sent på kvelden. Og der begynner ferden gjennom den store hovedstaden med lett samtale der prinsessen og bondegutten løser små og store verdensproblemer på veien.
Etter et langt og deilig søndagseventyr med seks deler som inneholdt en deilig vandring gjennom den julepyntede byen opp til kongens eventyrskog, smaksprøver hos forhandlerne i julelandsbyen nede på bryggen, duel med den store stygge greven, deilig eksotisk middag, et varmt hjerte som deler sine varme hansker med en iskald uteligger, og kjøp av oslos narkomane julebok, samt mye latter, kos og kalde tær, ender den lille prinsessen og bondegutten opp hos sistnevnte for å tegne alt de hadde opplevd, alt fra damen med julenekene til kongens slott til han med vottene og den store stygge greven.
Prinsessen var kald på tærne og trengte te og et varmt pledd, så begynte hun å tegne, og var helt oppslukt i sin egen tegning. Hun glemte helt at også bondegutten satt og tegnet. Etter langt og lengere enn lenge kom bondegutten bort til henne for å se på den fine tegningen. De snakket litt om den før han viste fram sin. På den var det et rødt hjerte med to gullringer i. Prinsessen blir blank i øynene og gløtter opp på han med overraskede øyne før han tar henne i hånden og spør henne om hun vil leve lykkelig i alle sine dager med ham. Hun gråter ler og kaster seg om halsen hans og sier tusen ganger ja før hun får en tung og kostbar ring med en skinnende blank edelsten på fingeren.
Snipp snapp snute: Så levde de lykkelig i alle sine dager!
torsdag 25. desember 2008
fredag 14. november 2008
Lykke lykkelig
I dag var det nok en dag som føyde seg inn i rekken av gode dager. -Til å være fridag startet den forholdsvis tidlig, men til å være torsdag - forholdsvis sent. Jeg leste ut en av pensum skjønnliteraturbøkene og elsket det. For en fryd det er når en kan koke kaffe og spise nybakte horn fra i går, tenne lys, kjenne blek vintersol i ansiktet, sitte under et pledd, og den eneste forpliktelsen du har er å lese boka du elsker som du må lese.
Videre fikk jeg besøk av den veldig koselige nabodama Kari, som fikk seg en kaffekopp før hun krøp inn igjen i sitt eget rede, og jeg snart ble hentet av Martin.. Min gode Martin.. Han overrasker stadig! På hjørnet av kvartalet der han bor er det en blomsterbutikk, og når vi rundet hjørnet løp han inn der, trakk meg med seg og sa at i dag skulle jeg få blomster! -Så fikk jeg velge meg en søt bukett før jeg lykkelig spankulerte med blomsterposen hjem sammen med han.

Jeg har gledet meg lenge til i dag. -Det var nemlig i dag vi skulle på Hakkebakkeskogen med nydelige nisese og nevø Casper og Leah. De er i realiteten kusina til Martin sine barn. Men så lenge de kaller oss tante Charlotte og onkel Martin, er vi mer enn taknemlige for den rollen og stiller gjerne opp som tante og onkel! Og i dag fikk vi virkelig kjenne på den store lykken det er å være nettopp det. Å sitte med et lite tre år gammelt lykkelig og superkonsentrert barn på fanget som suger til seg alle inntrykk og sjokoladebiter det får servert. Og å snu seg til setet like bak og se sin kjære som synger pepperkakebakesangen av full hals sammen med seksåringen. Det er et lite stykke lykke. -Enda større lykke er når mor med barnet på armen hilser og sier at hun savner oss.. -Bare en meter unna. Casper og Leah: Vi kommer snart på besøk igjen!
Videre fikk jeg besøk av den veldig koselige nabodama Kari, som fikk seg en kaffekopp før hun krøp inn igjen i sitt eget rede, og jeg snart ble hentet av Martin.. Min gode Martin.. Han overrasker stadig! På hjørnet av kvartalet der han bor er det en blomsterbutikk, og når vi rundet hjørnet løp han inn der, trakk meg med seg og sa at i dag skulle jeg få blomster! -Så fikk jeg velge meg en søt bukett før jeg lykkelig spankulerte med blomsterposen hjem sammen med han.

Jeg har gledet meg lenge til i dag. -Det var nemlig i dag vi skulle på Hakkebakkeskogen med nydelige nisese og nevø Casper og Leah. De er i realiteten kusina til Martin sine barn. Men så lenge de kaller oss tante Charlotte og onkel Martin, er vi mer enn taknemlige for den rollen og stiller gjerne opp som tante og onkel! Og i dag fikk vi virkelig kjenne på den store lykken det er å være nettopp det. Å sitte med et lite tre år gammelt lykkelig og superkonsentrert barn på fanget som suger til seg alle inntrykk og sjokoladebiter det får servert. Og å snu seg til setet like bak og se sin kjære som synger pepperkakebakesangen av full hals sammen med seksåringen. Det er et lite stykke lykke. -Enda større lykke er når mor med barnet på armen hilser og sier at hun savner oss.. -Bare en meter unna. Casper og Leah: Vi kommer snart på besøk igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)



