Published with Blogger-droid v1.6.0
torsdag 30. september 2010
En liten arbeidspust i bakken
Strålende sol, deilig musikk, nødvendige oppgaver som ryddes unna, grønne trær, rosa lyng, sommerens siste prestekrager, høstens første epler, gode dytt i magen, smil i hjertet.
Trygghet
Plutselig står man midt i en situasjon der livet ikke henger med i svingene. Følelsene og tankene konsumeres av noe vondt som aldri skulle skjedd. Som gjør at hjernen kjennes som vatt og tiden som en stillestående kapsel.
Noen ganger flytter kapselen på seg akkurat nok til å få hodet ut av vacuum, og hjertet til å være med i dansen igjen. Og da er man mottakelig for trøst og gode tanker.
I går fikk jeg denne sangen av en nydelig jente. Og tårene trillet mens jeg hørte på den på repeat i bilen. Tenk å ha en klippe, som bygger fjell under vaklende gelèknær. En far som sier kom til meg og jeg skal gi deg hvile. En trygg stemme i hjertet som sier stol på meg, det er i mine hender og min kontroll. Når man stoler på det.. da kan man våge å sovne i en dyp barnlig søvn på pappas fang.
Noen ganger flytter kapselen på seg akkurat nok til å få hodet ut av vacuum, og hjertet til å være med i dansen igjen. Og da er man mottakelig for trøst og gode tanker.
I går fikk jeg denne sangen av en nydelig jente. Og tårene trillet mens jeg hørte på den på repeat i bilen. Tenk å ha en klippe, som bygger fjell under vaklende gelèknær. En far som sier kom til meg og jeg skal gi deg hvile. En trygg stemme i hjertet som sier stol på meg, det er i mine hender og min kontroll. Når man stoler på det.. da kan man våge å sovne i en dyp barnlig søvn på pappas fang.
fredag 17. september 2010
å skrive brev
Å skrive brev
til en syk venn
på et papir med engler
engler en skulle ønske hadde ekte vinger
og makt til å hjelpe
Å skrive brev
til en syk venn
over en kopp kaffe
som smaker bitrere enn før
fordi kaffen skulle vært delt med den vennen
Å skrive brev
til en syk venn
når tiden står stille
og en ikke kan være der selv
Et brev som skrives
med bønn og tårer mellom linjene
Et brev med engler som budbærere
om hjertevarme
og håp.
torsdag 16. september 2010
skjørt som krystall
livet
med sine mange vendinger og svinger
rett bak neste, hva venter der
en kampestein som falt ned fra fjellet
en solnedgang så vakker at man må stoppe og bli der
helt til mørket faller på og du oppdager at stjernene ikke skinner
kanskje mister du balansen
tusener av perler danser rundt på gulvet
alt som var under kontroll raknet
og alle de gode ideene og stundene danner sitt eget lille kosmos under føttene dine og ser til at du må balansere på tå for å gå videre
livet
skjørt som krystall
slipper like lett som en ivrig barnehånd som oppdager et nytt eventyr
minner som flyter rundt i bomull og gjør tankene vektløse og store
så store at de ikke får plass
en luftballong som trenger varme for å fly
daler sakte
og vi venter uten å trekke pusten
til vi ser det nødvendige ildblusset
med sine mange vendinger og svinger
rett bak neste, hva venter der
en kampestein som falt ned fra fjellet
en solnedgang så vakker at man må stoppe og bli der
helt til mørket faller på og du oppdager at stjernene ikke skinner
kanskje mister du balansen
tusener av perler danser rundt på gulvet
alt som var under kontroll raknet
og alle de gode ideene og stundene danner sitt eget lille kosmos under føttene dine og ser til at du må balansere på tå for å gå videre
livet
skjørt som krystall
slipper like lett som en ivrig barnehånd som oppdager et nytt eventyr
minner som flyter rundt i bomull og gjør tankene vektløse og store
så store at de ikke får plass
en luftballong som trenger varme for å fly
daler sakte
og vi venter uten å trekke pusten
til vi ser det nødvendige ildblusset
torsdag 2. september 2010
Krystallklar Stemme
krystallklar stemme
like skjør som krystall
og toner like gjennomsiktig som himmelen har vært i dag
like skjør som krystall
og toner like gjennomsiktig som himmelen har vært i dag
Høst
høsten er i anmarsj
med dottskyer på en krystallklar himmel
jordlukt fra skogbunnen
summing fra sommerens siste klipp av det grønne gresset
skolesekker tilbake på ryggene
vante rutiner som hentes fram igjen
ullskjerf som tripper ytterst på hattehyllene for å atter en gang bli brukt
brunfarge som holdes i sjakk med solpudder foran speilet
thomas dybdahl som igjen får tone gjennom høytalerene
den deilige melankolien som setter et lett grep rundt hjertet og tanken
bare nok til å nyte
nyte lukten av fyrstikken som satte lys i lykten ute i balkongmørket
nyte kaffen som varmer og fyller stuen med deilig aroma
nyte nostalgien over nok en sommer som har løpt forbi på silkelette føtter
nyte at en engel snart skal åpne øynene sine midt i høstens vakreste symfoni av regn og gule blader
klar til å bli overøst av kjærlighet omsorg og inntrykk
nyte at verden snart er i ferd med å lede høsten og livet inn i utråkket terreng
Abonner på:
Innlegg (Atom)