tirsdag 14. november 2006

Mobiltelefon, hel nese og ryddig rom.

Det er en uke siden sist post og jeg kan melde tre-fire gode nyheter.

1. Den såkalte fotballskaden satte virkelig en støkk i meg sist uke. Jeg gikk til legevakta med skjev og vond nese på fredag og fikk bekreftet nesebrudd, med henvisning til Øre, nese, hals poliklinikken. Hele helgen har jeg fått høy puls bare ved tanken på å knekke den tilbake. I går var den store dagen, og jeg slapp med skrekken. Der sa legen nemlig at selve nesebeinet ikke var brukket, mens brusken var forskjøvet, hoven og forslått.. Dette vil forøvrig gå over av seg selv :) Så noen dager til med skjev nese skal jeg klare å leve med!

2. For ca en uke siden så jeg en konkurranse på vg-nett som jeg syntes så bra ut. Eller det vil si; jeg syntes premiene så fristende ut. Så jeg startet en mobil-blogg, sendte inn mine beste foto fra telefonen - da dette var en fotokonkurranse, satte velvalgte titler og kategorier før jeg publiserte. I går når jeg var på vei til sykehuset ringte vgnett og sa jeg var plukket ut som ukens beste fotograf i menneske-kategorien med mitt bilde av Bono fra U2-konserten i fjor sommer. -Dermed vant jeg en Sony Ericsson K800i :) Og er videre med i trekningen om en fototur verdt 120.000 kr. Morro morro! Og sjekk siden: http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=158811

3. I helgen kommer Hansemann på besøk, og det blir stor stas! Gleder meg utrolig masse til lange prater, mye latter, mye morro, og ikke minst Thomas Dybdahl-konsert! Det blir en fantastisk helg :D

4. Endelig har jeg fått ro på meg til å rydde litt på rommet mitt.. så jeg kan sove godt i natt uten å bli stresset av at det er rotete.. hurra.

Dessuten har jeg nettopp funnet en som vil lede julefesten i kirken! Tror det blir helt knall! Hipphurra!

tirsdag 7. november 2006

Fotballextra

Nå er altså dagens fotballtrening omme. Etter en og en halv time i pøsende regn og fullmåneskinn. -Enn hvor utrolig den kombinasjonen høres ut,så vil jeg bare minne om at jeg bor i Bergen hvor alt av vær går an å kombinere.

I dag gikk det hardt for seg! Vi startet med litt pasningsøvelser og løping til å varme opp før vi spilte 15x15 minutters kamp. Fire mot fire på små mål. Det var to sveitsiske gutter med på trening i dag, en på hvert lag. Ivrig forsvarsspiller som jeg var skulle jeg ta ballen fra han på det andre laget, men siden han var minst like ivrig som meg, endte det hele opp i en full kroppstakling med knas i nesa og tårer i øynene. Hockeyspiller som han er lovte han å ta med gitterhjelm til meg neste tirsdag. -Jeg for min del er stolt over å kunne si at jeg har fått min første fotballskade,og tar det hele som en ekte viking. Det er barskt å være blå og hoven på nesa! -og håper at skjevheten er en illusjon.

"Dream a little dream..."

Jeg så en stjerne i dag når jeg gikk hjem fra jobb. Det er evig lenge siden sist stjernene skinte over meg * Dermed smilte jeg hele veien, og lo når jeg kom hjem!

Gud sørger til og med for de små tingene.. han er utrolig :)
Ha en herlig kveld!

Jeg skal spille fotball om halvannen time!

mandag 6. november 2006

Storm i et plettfritt sinn

Akkurat nå har jeg mange, veldig mange tanker i hodet mitt.. Ofte hjelper det å skrive de ned for å sortere litt, men nå avslutter jeg tankerekkene før jeg har rukket å skrive ett ord. Det er kaos der inne.

De siste ukene har jeg mang en gang hatt hatt lyst til å skrive om ulike ting, men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Og når jeg nå endelig har lyst til å blogge litt, så er det hundre ting jeg tenker jeg burde ha skrevet om.. burde.. det er vel mye man burde.

Jeg har jobbet i barnehage i det siste, og det er så koselig! Jeg merker hvor fort man blir glad i barna. -Hele pakka: snørr, tårer, sand i munnen, sand i bleia og det hele. Det er så mye mer enn det. Den evig store tilliten, energien, kjærligheten, smilene og latteren. Det er spesielt å være i to jobber, en på sykehjem, en i barnehage, for det er ganske paradoksalt egentlig.. -hvor likt det er. Hvor avhengige de er begge steder, enten de bare har levd i to-tre år, eller kun har to-tre år igjen å leve. Den store forskjellen er alt håpet og alt livet som ligger foran de små, og at de eldre har lagt alle drømmer og mål bak seg i jakten på å oppnå dem. Livsvisdommen er til å ta å føle på i sykehjemmet, mens livsgnisten er like virkelig i barnehagen.

Det er så lett å glemme drømmer. Jeg tenker mye på det når jeg er på sykehjemmet. Jeg lurer på hva de aldri fikk gjort, av de små og kanskje ubetydelige, men likevel så uhyre viktige tingene. De tingene som gir et lite smil, eller en ekstra følelse av triumf, eller som tilfredsstiller øyeblikkets behov. I går spurte mamma om jeg ville begynne hos sangpedagog og jeg svarte: "Eh.. jeg trenger det jo ikke..for jeg synger jo aldri lenger, så hva trenger jeg det til?" Og jeg mente det, merket jeg. -Det var høstens mest skremmende opplevelse. Ikke fordi sangpedagogtimer er så uhyre viktig, men fordi de små drømmene pleide å bety alt for meg. Og nå stiller jeg spørsmål ved hva jeg trenger de til?

Jeg hadde en spennende samtale i helgen om sånne ting.. små ting som får en til å smile. Lukte på blomstene, gå på fjellet for å se på skaperverket mer enn for trimmens skyld, gå på bingo og vinne pensjonistenes lampeskjermer, spille amatørfotball med en gjeng ubrukelige fotballjenter. Le av dårlige vitser og smile av de små tingene. Det er så viktig å være bevisst detaljene.. å velge de små gledene hver dag. Velge å fokusere på de små solstrålene når stormen står på rundt. De som lever kun for de store målene får grå dager. De mister evenen til å glede seg over en kopp te med honning eller et smil fra en fremmed på gaten. En regnværsdag i Bergen er grå uten solen fra de smilene.. eller de smilende.

Dreamweaver.. som Thomas Dybdahl synger.. det er mange av oss der ute. Vi som vakler med drømmene våre..

Fang de små øyeblikkene og putt de på en flaske til senere behov. En vet aldri når en kan trenge å smile!

tirsdag 10. oktober 2006

Vær hilset høst

Høsten er her med alt sitt nærvær. Den sørget virkelig for å lukke døra etter seg når den kom også. Sola stråler, men lufta er kald. Det er sånn jeg elsker det! På østlandet har bladene allerede rukket å si god natt til grønnfargen, her i vest må vi vente enda noen dager, kanskje uker, før vi kan la oss glede av alle fargene. Mens vi venter pakker vi oss inn i pledd og drikker te.

Jeg merker at overskuddet og gløden blekner i takt med sola og finner det litt skremmende. Tankene er mange, men drømmene ferre. Jeg vet ikke hva jeg vil finne rundt neste sving. Og får lyst til å gjøre noe drastisk, noe spontant. Vet ikke helt hva, men jeg vil merke at jeg lever, kjenne adrenalinet i kroppen!

Man er nødt til å flytte på seg for å kunne titte rundt den neste svingen jeg snakket om.. men dette er for statisk. Noe må skje.. snart.

mandag 9. oktober 2006

Hamar-Espa-Oslo-Bergen-Bømlo

Nå er jeg vèl tilbake i Bergen etter noe jeg tror har vært tidenes lengste kjøretur mellom øst og vest! Etter mye og nøye planlagt pakking av bil var det diverse stopp med rygging og løping og henting og levering i Hamar før vi kom oss ut på E6 med kursen mot tigerstaden. Etter en deilig stop på Espa med boller og kaffe fant vi veien til Majorstua og leverte Anniken i Kirkeveien. Det var deilig å få vifte litt på svansene etter å ha vært tett pakket i baksetet, før jeg tok over kjøringen, mens Hans, Jørgen og Bjørn Raniel satt tålmodige på. På mirakuløst vis klarte jeg å komme meg ut på E18/Drammen uten å måtte snu eller rygge en eneste gang, og vi var godt i gang videre. Men det tok ikke lang tid før problemene og valgene bød seg. -Kjører vi direkte til Bømlo, eller til Bergen for å slippe av meg før ferden går til Bømlo? En problemstilling vi virkelig burde stoppet opp for å tenke gjennom.. eller strengt tatt tenkt igjennom før vi kjørte sørover til Oslo i det hele tatt. Vi endte opp med ett spontanvalg mot Bergen i krysset der veiene skiltes, og angret ganske umiddelbart på at vi ikke hadde kjørt mot gjøvik i stedet for Oslo.. (Anniken kom seg jo hjem, så tommelen opp for dèt!) I Hønefoss måtte vi velge om vi skulle via Fagernes eller via Gol og jeg valgte i all huj og hast Gol og angret ganske snart på det også, men ikke snart nok til at det var verdt å snu. Jeg prøvde å finne Filefjell på veien, men ga snart opp det også, og konkluderte med at Hol-Aurland var veien.. etter lengre og langt kom vi til Aurland og skulle finne et toalett, men makan til folketomt sted skal du lete lenge etter en søndag kveld.. Til slutt fant vi en togkafè som slukte femten kroner av oss for at tre stykker skulle få gå på do. "Passasjerene" byttet plasser igjen, og siste etappe var begynt. Vèl framme i Bergen klarte jeg forsyne meg å kjøre feil der og, veinettet ved bystasjonen er ikke min sterkeste side, men fram kom vi rundt midnatt. Guttene skulle på do og kalkulere ut veien videre til Bømlo, da vi plutselig begynte å frykte at kanskje siste båt til Stord var gått. Vi hev oss på telefonen til Hanne Marthe, og ble guidet gjennom nettsteder og verbalt gjennom nordhordaland, deretter var det min tur til å guide verbalt. Vi skjønte at de hadde dårlig tid for å komme seg til fergen og hev seg i bilen mens jeg hev meg på internett og guidet dem via telefonkatalogen.no til fergen. De rakk båten med forholdsvis god margin og jeg kunne puste lettet ut.

Nå er mat fra mamma godt plassert i kjøleskap og fryser, en tekopp er fortært, samt brødskive med herlig blåbær. Øynene er nesten igjen og jeg kjenner jeg gleder meg til å legge hodet på puta.

Dagen har vært begivenhetsrik, utrolig koselig, litt slitsom, veldig morsom, god og alt i alt er det verdt tommelen opp! Men jeg skulle virkelig ønske at de tre guttene slapp den siste etappen fra Bergen-Bømlo... Sender noen trøtte varme tanker til dem...De er bra! Det var utrolig koselig å henge med dem en hel dag i alle fall!

So long people... ZZZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzzzzzzZZzz

lørdag 7. oktober 2006

Deilige høstfagre hedmarken

Vi har gått tur i dag.. på vei bort til frokost midt på dagen i dag synes jeg det var så fantastisk deilig ute! Det luktet en herlig blanding av epler, brent strå, visne blader og regnvåt asfalt.
Solen skinte, og bladene glitret i vannperler som lå igjen etter nattens regnskur.

Etter en lang høstferie med ganske mye innekos og cafèturer fristet høstens krystallklare luft litt for mye til at vi klarte å holde oss inne, så det ble en deilig tur rundt furneskirka med Anniken og Johanne.

Høst på Hedmarken er det vakreste jeg vet.. jorder så langt øyet rekker, hester som gresser, blader som faller og pryder bakken i orange og gult, vanndammer på bakken og luft som renser lungene for bysot.

I kveld er det bytur som en siste avslutning, og vi tror faktisk at gjennomsnittsalderen på 18 kan bli vannet ut i kveld med gode gamle bytravere som bor andre steder. Det er utrolig nok en del hjemme! En liten sommer-light kanskje?

Setter inn noen bilder fra i går kveld...









Peneste kvelden vi har hatt på lenge ;)


Siste høstferiedag

Det er lørdag.. og for meg har siste høstferiedag nettopp begynt. Jeg skal bort til Anniken og drikke kaffe og spise frokost akkurat som i går. Det er lett å ta sånne ting man alltid har hatt som en selvfølge, som det Anniken skrev på sin blogg at vi bor så nært hverandre. For en evig velsignelse det har vært å bare kunne løpe bort hvis man trenger en venn, eller hvis man ikke vil se Smallville alene for eksempel.. (wow det begynner å bli en stund siden!) Det er i alle fall helt fantastisk i feriene å kunne slippe seg tilbake i tid og leve bekymringsløst og deilig akkurat som i gode gamle dager!

Det har ikke vært så mange i Hamar denne uken, men før jeg kom hit hadde jeg en HERLIG Oslohelg i kirkeveien hos Anniken og en gjeng med fantastiske jenter. Vi avsluttet helgen som ellers hadde inneholdt, kafetur med Pia, taco, is, shopping i regnet, ost kjeks og vin, frukt salat, en tur på byen, lange frokoster og mye prat og kos med en tur på Ullevaal der Hamkam besøkte Vålerenga, og i det minste tok med seg ett poeng hjem! Mye Hamarfolk, og mange koselige prater.. noen overraskelser bød kvelden på, men selv om man ikke er foreberedt på slike, er jo overraskelser en positiv ting, tross alt :)

I Hamar har jeg stort sett vært med Anniken og Hans, noe som var hovedplanen med hjemreisen også.. de man savner mest må man se mest til! Men det har vært veldig koselig å se Eirik igjen! Og kveldsmat hos Kristian Rem er alltid en fryd, god stemning og hyggelig spillkveld med fire glade fotballgutter, Anniken, Thea og meg. Thea skulle jeg forøvrig gladelig sett mer til denne uken.. men det ser ut til at murphy har lagt opp våre timeplaner for ferien, så det gikk dårlig.

En sånn uke er det alltid folk man "burde se", eller vil se... men av en eller annen grunn strekker tiden aldri til. Det er synd, men det er vel sånn det er. Det er en kunst å forvalte så få dager på den riktigste måten! Men jeg er i alle fall storfornøyd! Og ser fram til restren av den siste dagen...

Og gleder meg også enormt til roadtrip over "fjedlo og dalane i morgon" med Hans bak rattet, og Anniken som medpasasjer til Oslo samt noen folkehøgskulegutar som skal være med hele veien.. Det blir stas! :D

fredag 6. oktober 2006

TG neste?


Fortsatt fredag kveld og ex-nerdinnene troner på sine gamle vaner... Det eneste som utgjør forskjellen er at den umålelige kjærligheten til Cola, er byttet ut med en hyllest til Zero!

På tide å pleie de übersosiale cellene i disse stakkars kroppene...

We'll be back!




Fredag kveld

Tenk å være to eventyrlystne venninner i samme rom.. og en fredag kveld tappe all tålmodighet, latter og liv inn i frustrasjonen over html som man er totalt uutdannet i.

Anniken og jeg sitter og prøver å gjøre disse søte nettrommene våre til å bli enda søtere og mer funksjonelle.. men man skal trø varsomt i graset for ikke å ødelegge helt! -Vi har ikke lært oss indianernes listekunst og tråkker derfor stadig i salaten... Resultatet er evig og uhelbredelig frustrasjon...


Surfingtime

Da hiver jeg meg på blogbølgen jeg også og satser med å holde følge med alle dere som hoppet i det før tidevannet kom! Nattens dype drømmer kaller dog.. så det var alt for denne gang.. Men med stor frimodighet ønsker jeg meg selv velkommen, enn så lenge!

So long for denne gang!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...