"Jeg er sikker på at vi med rosa sjel, har høyere livskvalitet enn de andre"

Atter et år har gått, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har vært det motsatte av en hyppig bloggskriver. Atter et år vil komme der jeg gir meg selv en ny sjanse. Jeg registrerer at det er når jeg er inne i en kreativ flow at jeg begynner å tenke på bloggen igjen. Derfor tar jeg det som et godt tegn at jeg ble inspirert i kveld.

Det er lenge siden sist jeg skrev, og nå begynner jeg selvfølgelig så sent at jeg ikke kommer til å skrive så langt i det hele tatt. Men etter å ha pusset opp profilen og bloggen min fant jeg ut at jeg i det minste måtte skrive litt. Det føles godt å være i gang igjen. Og jeg har allerede noen ideer om ting som må luftes her inne i min vakre lille rosa sfære.

Sitatet i overskriften er en enighet Hanne-Marthe og jeg har gjort oss imellom, jeg husker ikke en gang hvem av oss som sa det først.. men det betyr lite. For jeg tror det å sette pris på de små vakre tingene virkelig gjør noe med en.

Som når jeg i dag gikk gjennom Grünerløkka og sofienbergparken; jeg så på alle menneskene rundt, og ble trist av å se at de glemte å se seg omkring. Så vidt jeg så, var det ingen som la merke til hvordan snøen glitret i den orange solen, eller som merket latteren fra barna som lekte ved lekeapparatene, eller som lukket øynene og lot huden på øyelokkene bli varmet av den lunkne vintersolen.

Jeg føler jeg har fått en stor gave ved å legge merke til, og elske disse små tingene, for livet mitt blir så enormt og rikt av det. Desverre merker jeg at jeg tar selv den gaven som en selvfølge, og da blekner den og mister sin effekt. Derfor er det fantastisk med kvelder som i kveld da jeg kan bli minnet på det!

Takk til denne rosa lysekronesiden! :D