Høsten er her med alt sitt nærvær. Den sørget virkelig for å lukke døra etter seg når den kom også. Sola stråler, men lufta er kald. Det er sånn jeg elsker det! På østlandet har bladene allerede rukket å si god natt til grønnfargen, her i vest må vi vente enda noen dager, kanskje uker, før vi kan la oss glede av alle fargene. Mens vi venter pakker vi oss inn i pledd og drikker te.
Jeg merker at overskuddet og gløden blekner i takt med sola og finner det litt skremmende. Tankene er mange, men drømmene ferre. Jeg vet ikke hva jeg vil finne rundt neste sving. Og får lyst til å gjøre noe drastisk, noe spontant. Vet ikke helt hva, men jeg vil merke at jeg lever, kjenne adrenalinet i kroppen!
Man er nødt til å flytte på seg for å kunne titte rundt den neste svingen jeg snakket om.. men dette er for statisk. Noe må skje.. snart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar