En kaffe takk

En blogg og en kopp kaffe, tullet inn i et pledd... og tiden for rosa er definitivt over. Etter at inspirasjonen rant over meg igjen har jeg hatt en litt ny fase i tankene og hverdagen min. Jeg orket liksom ikke lenger det rosa og sukkersøte lenger. -Kanskje hører det heller våren til? Eller kanskje det bare er en annen tid. Jeg liker det nye.. kaffe, høst, kos, lykke, vakkert, overeksponert, drømmende.

Mine øyne får en etterlengtet hvile

Det er mye jeg har lyst til å gjøre, og skrive, men tiden og dataen jeg sitter på nå strekker ikke til. Jeg får liksom fri når jeg sitter her og skriver. Som om jeg går inn i en ny og egen verden midt i den verdenen vi sitter fast i. -Deilig. Det er sånn når jeg er på malekurs også. 3 timer satt av til at jeg skal uttrykke hva jeg vil med penselen. I stillhet. -For stille er det selv når de ti seksti år gamle damene kakler som høner. Det er kun meg - og penselen.

Og her inne, er det kun meg, tankene og bokstavene.