I dag var det nok en dag som føyde seg inn i rekken av gode dager. -Til å være fridag startet den forholdsvis tidlig, men til å være torsdag - forholdsvis sent. Jeg leste ut en av pensum skjønnliteraturbøkene og elsket det. For en fryd det er når en kan koke kaffe og spise nybakte horn fra i går, tenne lys, kjenne blek vintersol i ansiktet, sitte under et pledd, og den eneste forpliktelsen du har er å lese boka du elsker som du må lese.
Videre fikk jeg besøk av den veldig koselige nabodama Kari, som fikk seg en kaffekopp før hun krøp inn igjen i sitt eget rede, og jeg snart ble hentet av Martin.. Min gode Martin.. Han overrasker stadig! På hjørnet av kvartalet der han bor er det en blomsterbutikk, og når vi rundet hjørnet løp han inn der, trakk meg med seg og sa at i dag skulle jeg få blomster! -Så fikk jeg velge meg en søt bukett før jeg lykkelig spankulerte med blomsterposen hjem sammen med han.
Jeg har gledet meg lenge til i dag. -Det var nemlig i dag vi skulle på Hakkebakkeskogen med nydelige nisese og nevø Casper og Leah. De er i realiteten kusina til Martin sine barn. Men så lenge de kaller oss tante Charlotte og onkel Martin, er vi mer enn taknemlige for den rollen og stiller gjerne opp som tante og onkel! Og i dag fikk vi virkelig kjenne på den store lykken det er å være nettopp det. Å sitte med et lite tre år gammelt lykkelig og superkonsentrert barn på fanget som suger til seg alle inntrykk og sjokoladebiter det får servert. Og å snu seg til setet like bak og se sin kjære som synger pepperkakebakesangen av full hals sammen med seksåringen. Det er et lite stykke lykke. -Enda større lykke er når mor med barnet på armen hilser og sier at hun savner oss.. -Bare en meter unna. Casper og Leah: Vi kommer snart på besøk igjen!
2 kommentarer:
Vi elsker dere vi:)
Vi elsker dere og!
Legg inn en kommentar