med sine mange vendinger og svinger
rett bak neste, hva venter der
en kampestein som falt ned fra fjellet
en solnedgang så vakker at man må stoppe og bli der
helt til mørket faller på og du oppdager at stjernene ikke skinner
kanskje mister du balansen
tusener av perler danser rundt på gulvet
alt som var under kontroll raknet
og alle de gode ideene og stundene danner sitt eget lille kosmos under føttene dine og ser til at du må balansere på tå for å gå videre
livet
skjørt som krystall
slipper like lett som en ivrig barnehånd som oppdager et nytt eventyr
minner som flyter rundt i bomull og gjør tankene vektløse og store
så store at de ikke får plass
en luftballong som trenger varme for å fly
daler sakte
og vi venter uten å trekke pusten
til vi ser det nødvendige ildblusset
4 kommentarer:
Det vakreste jeg har lest på lenge! Mitt morshjerte krympet seg i minner fra den første tiden. Takk.
å, så nydelig du skriver. Det er egentlig ikke så rart, for du er i deg selv veldig nydelig. takk for at du deler ord og tanker.
du er så poetisk du, charlotte! :) gleder meg til å hilse på den lille! blir nok et vakkert barn med slike vakre foreldre. no doubt in my heart
Nydelige ord Charlotte!
Legg inn en kommentar